Tanken bak prosjektet

«Framtidsmaten» er et skoleprosjekt som har som mål å nettopp rette søkelyset mot hvordan vi som samfunn kan øke beredskapsevnen vår gjennom å lære og utforske hvordan man kan dyrke mat som er sunn, klimavennlig og allsidig. Gjennom teori, praktisk planlegging og gjennomføring får barn og unge innsikt i maten vi spiser – både i dag og i framtiden. Prosjektet er et samarbeid mellom Haugesund folkebibliotek, Kringsjås venner og Village Green – LR Mathisen, og er støttet med klimaomstillingsmidler fra Rogaland Fylkeskommune.

Kort om prosjektet :

Prosjektet gir elever i 6. klasse innsikt i hvor maten kommer fra, og hvorfor denne kunnskapen er viktig for framtiden. Gjennom teori, planlegging og praktisk dyrking lærer de å forstå sammenhengen mellom mat, klima og helse – med poteten som utgangspunkt.

Våre fokusområder er :

1. Hvor kommer maten vår fra?

• Utforske opprinnelsen til maten vi spiser , med særlig fokus på lokal produksjon.
• Fokus på ulike matgrupper og hvordan klimaendringene påvirker produksjonen

2. Hvordan kan vi dyrke mer?

• Øke kunnskapen og den praktiske erfaringen med å dyrke egen mat.
• Fokus på lokale dyrkningsmuligheter med kortreiste ressurser.

3. Hva skal vi spise i fremtiden?

• Utnytte lokale ressurser på en mer bærekraftig måte
• Lære å høste av naturen og bruke mindre kjente matvarer som vokser naturlig i regionen.

Bakgrunn og Betydning: Mat, samfunnssikkerhet og bærekraft er temaer som stadig oftere omtales sammen. I den ferske stortingsmeldingen "Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig" (Meld.St. 9 (2024-2025)) påpeker regjeringen at sivilsamfunnet på lokalt nivå skal bidra til matsikkerheten i krisesituasjoner.

 Dette synet reflekteres også i andre nasjonale og regionale planer, med økt fokus på bærekraftig lokal matproduksjon som en del av beredskapen og tilpasningen til et endret klima.

Vår Ambisjon: Med regjeringens mål om å bli opptil 50% selvforsynte med jordbruksvarer, kreves innsats på mange nivåer. Gjennom prosjektet Framtidsmaten ønsker vi å starte med barn og unge, og gi dem mer kunnskap om maten vi spiser.

Hvorfor er det viktig å vite hvor maten kommer fra?

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor maten på tallerkenen din egentlig kommer fra? I en tid med klimaendringer og store samfunnsendringer er dette viktigere enn noen gang. Om 20 år er det kanskje ikke sikkert at vi kan spise den samme maten som i dag. Derfor må vi være bedre rustet – både som enkeltmennesker og som samfunn.

Dagens matproduksjon er i stor grad avhengig av kunstgjødsel og sprøytemidler, noe som ikke alltid er bra verken for helsa vår eller for naturen. Samtidig produserer vi altfor lite frukt og grønt i Norge, og er avhengige av import. Det gjør oss sårbare dersom leveransekjedene brytes.

For folkehelsen er det avgjørende at vi spiser mer frukt og grønnsaker. Men like viktig er det å lære nye måter å bruke råvarene vi allerede har – slik at vi blir mer kreative, mer selvstendige og mindre avhengige av import.

Haugesund har en unik mulighet til å gå foran, utforske hvordan vi kan dyrke mer lokalt, og vise hvordan mat, klima og samfunn henger sammen.

Spørsmålet er: Hvordan kan vi sammen bygge en framtid der vi både vet mer om maten vi spiser – og samtidig skaper et samfunn som står sterkere?

Om prosjektet : 

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Hauge skole, og har som mål å gi elever i 6. klasse både kunnskap og praktisk erfaring med matproduksjon. Gjennom tre deler får elevene lære hvorfor det er viktig å vite hvor maten kommer fra, og hvordan man faktisk kan dyrke den selv. Som utgangspunkt har vi valgt en råvare som er enkel å dyrke, vokser nesten overalt, og samtidig er både næringsrik og allsidig: poteten.

Del 1: Teori og refleksjon
Her setter vi dagens situasjon i perspektiv: Hvordan påvirker klimaendringer og samfunnsutvikling maten vi spiser? Hvorfor er det viktig å ha kunnskap om å dyrke selv – er det nødvendig for framtiden, eller først og fremst en morsom og lærerik aktivitet? Elevene får reflektere over matsikkerhet, helse og bærekraft.

Del 2: Praktisk planlegging
I denne delen går elevene fra teori til praksis. De lærer mer om potetens og andre grønnsakers bruksområder, og får i oppgave å planlegge et dyrkingsareal. Utfordringen er å dyrke nok grønnsaker til å dekke behovet til en familie i én måned. Dette innebærer å beregne areal, velge riktige sorter og lage en konkret plan for hvordan oppgaven kan løses.

Del 3: Fra plan til handling
Til slutt blir det fysisk arbeid ute i jorda. Elevene får sette teorien ut i livet ved å dyrke grønnsakene selv. Her opplever de hele prosessen – fra idé og planlegging til det å faktisk se resultatene spire fram.

Prosjektet kombinerer teori, praktisk læring og fysisk erfaring, og gir elevene både en dypere forståelse av matens rolle i samfunnet og konkrete ferdigheter de kan ta med seg videre.